{"id":1436,"date":"2020-08-27T10:16:29","date_gmt":"2020-08-27T08:16:29","guid":{"rendered":"https:\/\/isunnfjord.no\/?p=1436"},"modified":"2020-08-27T14:06:45","modified_gmt":"2020-08-27T12:06:45","slug":"ferskingen-og-veteranen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/isunnfjord.no\/annonsorinnhald\/ferskingen-og-veteranen\/","title":{"rendered":"Ferskingen og veteranen"},"content":{"rendered":"\n
Bilete: Tonje Fiona Gulbrandsen har nettopp f\u00e5tt godkjendt fagbrevet. Jonny Ven\u00e5s er veteranen med 45 \u00e5r i verksemda, og fagbrev fr\u00e5 1985. Tonen dei imellom er godsleg, og replikkane kjem tett som hagl.<\/em><\/p>\n\n\n\n Alle bedrifter treng p\u00e5fyll av nyutdanna ferskingar, som Tonje Fiona Hellevang Gulbrandsen, samtidig som ein m\u00e5 halde p\u00e5 kompetansen og erfaringa til veteranar som Jonny Ven\u00e5s. Det har Dale R\u00f8r i F\u00f8rde, der b\u00e5de Jonny og Tonje arbeider, verkeleg lukkast i.<\/p>\n\n\n\n Veteranen Jonny byrja i r\u00f8yrleggarfaget p\u00e5 den tid foreldra til ferskingen Tonje blei f\u00f8dt. Tonje har akkurat avlagt fagpr\u00f8va si og er forn\u00f8gd med at det blei som det skulle: best\u00e5tt.<\/p>\n\n\n\n – Jonny er krisesenteret v\u00e5rt, seier Tonje med eit smil og kikar p\u00e5 Jonny. At han enda med jobb i F\u00f8rde og bustad p\u00e5 Sande skuldast i f\u00f8rste rekke venskap, og i neste rekke kj\u00e6rleiken.
Han er krisesenteret v\u00e5rt<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Og i l\u00f8pet av den halvtimen han riv seg laus fr\u00e5 butikken og set seg ned i kantina p\u00e5 Dale R\u00f8r for \u00e5 bli intervjua, ringer telefonen i eitt sett. Det er b\u00e5de kollegaer, kundar og leverand\u00f8rar.
\u2013 Den her m\u00e5 eg ta, seier han, og gjer nettopp det.
– Hallo du, ka e da du masa itte?
Det er tydelegvis ein kollega, for Jonny gliser forn\u00f8gd med opningsreplikken sin.
\u2013 ….pr\u00f8v \u00e5 l\u00f8fte opp, og so skrur du mot sola, seier han…ja, du m\u00e5 l\u00f8yse av heile toppen…du kan jo ta toppen av ein ny ein og sj\u00e5….ja, greitt det, ha det.
Kollegaen er tydelegvis p\u00e5 sporet av korleis han skal l\u00f8yse utfordringa som han ringde til Jonny for \u00e5 f\u00e5 tips om.<\/p>\n\n\n\nSom s\u00e5 ofte, ei dame er med i bildet<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
\u2013\u00a0Eg gikk p\u00e5 yrkesskulen p\u00e5 \u00c5ndalsnes, men var blitt kjend med Johnny Nord fr\u00e5 Sande. S\u00e5 vi bestemte at vi skulle feire nytt\u00e5rshelga med han, p\u00e5 Sande.
\u2013 Og der veit du, trefte eg ei kjekk jente. So kjekk at eg etterkvart ville flytte til Sande. Far hennar snakka med ein han kjende i Dale R\u00f8r, og der fekk eg jobb i september 1975. D\u00e5 held vi til i bygget mellom Sentralvaskeriet, og F\u00f8rde kommune sin verkstad, seier han.
Og b\u00e5de jenta og arbeidsplassen m\u00e5 ha vore av det bra slaget, for han held seg til begge enno.
\u00a0\u2013 Ein utruleg bra arbeidsplass seier han, litt meir alvorleg.
\u2013\u00a0Vi har eit godt milj\u00f8. Tonen er fin, om enn litt r\u00f8ff. Eg n\u00e6rmar meg normal pensjonsalder, det er nokre \u00e5r igjen dit, men s\u00e5 lenge det er kjekt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb held eg fram. Ja i alle fall s\u00e5 lenge dei vil ha meg her, smiler han.
\u2013\u00a0Vi hadde ein kjekk tur med ein av Colorline-b\u00e5tane til Kiel d\u00e5 firmaet feira 60 \u00e5r. D\u00e5 fekk eg medalje for 40 \u00e5rs ansiennitet. Og det er vel s\u00e5nn cirka fem \u00e5r sidan.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n